Aarø, Selma Lønning: Venstre hånd over høyre skulder. Cappelen, 2008.

Merkelig tittel på en roman, men den ble anbefalt av min søster, så jeg lånte den på biblioteket og satte meg til å lese. Og jeg ble ikke skuffet, selv om jeg ikke syntes hovedpersonene var så veldig sympatiske.
Bak på boka kan en lese følgende:
"En mann står på fortauet og kysser en kvinne. Tilsynelatende uten forklaring løper han ut i veien og blir påkjørt. Hva var det som fikk ham til å løpe? Hvem er han? Og er det noen som egentlig kjenner ham?"
Mannen som løp ut i veien er Simon. Boka handler om Simon og familien hans, og om Helene, elskerinnen hans og hennes familie. Det er en rørende og betagende fortelling som jeg helst ikke la til side før siste side var lest. Selma Lønning Aarø (f.1972) kan kunsten å fengsle leseren. Anbefales!

Paasilinna, Arto: Harens år. Aschehoug, 2004

Nok en god bok av den finske forfatteren Arto Paasilinna. Her skjer det utroligste, til tross for at det virker helt troverdig. Jeg har full sympati med bokens hovedperson, Vatanen. Hva skulle han ha gjort annereledes? Boka inneholder ingen dødpunkter. Spennende lesing fra første til siste side. Anbefales!

Skjelbred, Margaret: Mors bok. Tiden, 2009.

Margaret Skjelbred har skrevet sin mors historie, basert på morens 6 gule skrivehefter og egne barndomsopplevelser. Det har blitt en fengslende bok. Skjelbreds foreldre var Haugianere. Barndommen til Margaret og søsknene ble preget av den strenge, puritanske og fordømmende religionsutøvelsen. Samtidig er det mye en kjenner seg igjen i, den som selv har vokst opp 50- og 60-tallet. Anbefales!