Rem, Håvard: Forbyttet. Schibsted, 2010.

Steinkjer 1948. To nabokvinner fra Beitstad føder hver sin lille gutt på fødestua i Kongens gate. De ligger på samme rom og føder samme dag. Noen dager senere forlater de fødestua i samme taxi, med hver sin nyfødte gutt i fanget. En av guttene er Bjørn. Nesten seksti år senere får han den sjokkerende nyheten om at det skjedde en feil på fødestua. Barna ble forbyttet.
Som etablert familiemann og næringsdrivende blir Bjørn konfrontert med livets store spørsmål. Vi lager oss alle en fortelling om våre liv, men i godt voksen alder tvinges Bjørn til å skrive sin helt på nytt.
En gripende historie om konsekvensene av en feil som burde vært unngått, eller som kunne vært rettet ganske umiddelbart, men som ble lagt lokk på og fortiet for dem det angikk mest i de to berørte familiene.
Jeg er ikke helt fortrolig med måten historien fortelles, men det klarer ikke ødelegger den dramatiske historien. Anbefales!

Lindell, Unni: Sukkerdøden. Aschehoug, 2010.

Unni Lindell kan skrive spennende krim. Det har hun gjort til fulle også denne gangen. Et absolutt høydepunkt i hennes lange rekke av kriminalbøker dette. Anbefales!!!

Barbery, Muriel: Gourmeten. Arneberg forlag, 2010.

Ettersom "Pinnsvinets eleganse" av samme forfatter fasinerte meg, lånte jeg "Gourmeten" på biblioteket og gledet meg til en leseopplevelse. I Frankrike har boken solgt nær 250 000 eksemplarer, så her var en godbit, tenkte jeg. Og en godbit er det sikkert. Den maktet bare ikke å vekke min appetitt. Det var kanskje dumt å starte lesingen rett etter middag, for det resulterte i at jeg hele tiden sovnet. Så da får det bare være. En bok som ikke makter å holde meg våken, velger jeg å la gå videre til en annen boklåner.

Rosnay, Tatiana De: Saras nøkkel. Bazar, 2008.

Sara, en 10 år gammel jødisk jente i Paris, gjemmer lillebroren sin i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder 16. juni 1942, som siden er blitt kjent som Vel d'Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir til døgn og Saras desperasjon vokser.
Til 60-årsmarkeringen i 2002 får en kvinnelig journalist i oppdrag å skrive en artikkel om denne svarte dagen i Frankrikes historie. Under arbeidet med artikkelen snubler hun over Saras historie.
Saras nøkkel er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsen rundt en smertelig episode i Europas historie - en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet. Det er lenge siden jeg har felt så mange tårer når jeg har lest en bok. Men jeg ble virkelig grepet av Saras historie. Anbefales varmt!

Theorin, Johan: Blodleie. Gyldendal, 2010.

Blodleie er den tredje romanen i en serie på fire fra Øland. Tittelen på boka henspeiler til et mørkerødt sjikt som går gjennom kalksteinsfjellet på øya. I gamle dager trodde folk at dette var forsteinet blod fra kampen mellom trollene og alvene ute på alvaret. Boka er en fortelling om konflikter mellom gammelt og nytt, mellom øyboere og fastlendinger og om hvordan storsamfunnets kaster skygge over et lite samfunn.
Våren er kommet til Øland, og med den kommer sommerturistene. En av de nye beboerne er Per Mørner som har arvet et gammelt steinhoggerhus. Han er skilt og har to barn i tenårene. En annen er Vendela Larsson som sammen med sin mann har bygd en luksusvilla nær det forlatte steinbruddet, og som ønsker å få møte alvene og be om deres hjelp. Den gamle enkemannen Gerlof ønsker å tilbringe sine siste år på Øland. Han finner konas dagbøker og oppdager at ikke alt var bare idyll i hans familie heller. En mordbrann inne i byen resulterer i at Per Mørner må ta med seg sin gamle forvirrede far til øya, og fra da av blir alt bare værre.
En spennende bok med fine miljøskildringer. Anbefales!

Mankell, Henning: Italienske sko. Gyldendal, 2006.

FIN BOK, om en mann som bor på en liten øy i den svenske skjærgården, og om menneskene som betyr noe for ham. Ingen kriminalroman denne gang, men en spennende bok på et annet plan. Anbefales!

Oates, Joyce Carol: Graverens datter.Pax, 2008.

Rebeccas familie kommer til New York som flyktninger fra Tyskland i 1936. Rebecca blir født ombord på skipet idet de legger til land. Den jødiske familien fikk det vanskelig i det nye landet, noe som førte til psykiske problemer for foreldrene, og endte til slutt med tragedie.
Rebecca fikk en vanskelig barndom og ungdom, men hun gav aldri opp. Dette er en gripende historie om en kvinnes kamp for et nytt og bedre liv. Anbefales varmt!

Heller, Zoe: Det du tror på.Vigmostad/Bjørke,2009.

Zoë Hellers tredje roman "Det du tror på" er en fasinerende fortelling fra New York. Vi møter advokaten Joel Litvinoff, hans kone Audrey og deres tre voksne barn; Rosa, Karla og Lenny. Da Joel får slag og faller i koma, kommer det for en dag at han har vært notorisk utro mot sin kone og har en sønn i et annet forhold. Audrey får problemer med å ta innover seg dette samtidig som hun bekymrer seg og våker over ektemannen. De tre barna har mer enn nok med egne problemer og dilemmaer. Rosa, en desillusjonert revolusjonær føler seg tiltrukket av ortodoks jødedom. Karla og ektemannen sliter med det faktum at de er barnløse og prøver å løse det problemet. Lenny sliter med narkotika-avhengighet.
Hvordan de takler alle disse problemene blir beskrevet på en levende måte sånn at jeg hang med helt til slutt. Ellers ble jeg ikke helt engasjert. "Jeg tror ikke på det."

Munro, Alice: Rømlingen. Gyldendal, 2006.

Dette er en samling av sju noveller, der Rømlingen er den første. Novellene er historier om kvinner som lever under de mest forskjellige omstendigheter. Alice Munro gjør livene deres til noe håndgripelig, med sin empati og sin skarpsindighet. Det handler om kjærlighet, og det handler om svik; mellom menn og kvinner, venner, foreldre og barn. Det er vanskelig å beskrive, men Alice Munro skriver kjempegode historier. Jeg skal lese flere av hennes bøker, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Hvis du vil ha en fin leseopplevelse ; Les Munro!!

Kepler, Lars : Hypnotisøren. Cappelen, 2010.

En mann blir funnet drept i en garderobe på idrettsplassen i Tumba utenfor Stockholm. Hans kone og datter blir funnet drept i familiens rekkehus. Men sønnen overlever til tross for omfattende skader, og ligger bevisstløs på sykehus. Kriminaloverbetjent Joona Linna overtaler legen Erik Maria Bark til å hypnotisere sønnen for å finne ut hva som egentlig skjedde i rekkehuset den kvelden. Det kan se ut som at noen ønsker å utslette hele familien, og det finnes en eldre datter som ikke bodde hjemme. Til tross for at Erik Maria Bark har lovet å aldri bruke hypnose i behandlingsøyemed, går han med på å hypnotisere sønnen i familien for om mulig å finne morderen før morderen finner datteren.
Dette er første bok i en ny serie og jeg ser fram til oppfølgeren. Den er skikkelig spennende.

Läckberg, Camilla: Fyrvoktern. Gyldendal, 2010.

Dette er Läckbergs sjuende kriminalroman fra Fjällbacka, med politimannen Patrik Hedstrøm og hans forfatterkone Erica Falck i hovedrollene. Patrik er nettopp tilbake i jobb etter en sykmeldingsperiode da kommunens økonomiansvarlige, Mats Svering blir funnet skutt i sin egen leilighet. Patrik får ansvar for etterforskningen og det viser seg snart at det skjuler seg mange hemmeligheter i Mats sitt liv. Samtidig flytter ungdomskjæresten hans, Annie tilbake til fyrvokterboligen ute på Gastholmen. Folk sier det spøker der ute.
Camilla Läckberg har nok en gang skrevet en spennende bok. Den anbefales!!!

Genova, Lisa: Alltid Alice. Pax, 2009.

Lisa Genova, f.1970, har skrevet en roman om hvordan det er å leve med Alzheimer. Alltid Alice er en gripende og jordnær fortelling om hvordan det er å sakte, men uunngåelig miste minnene om alt og alle en er glad i.
Alice Howland er 50 år og jobber som professor ved Harvard universitet. Hun er en anerkjent forsker og foredragsholder, er lykkelig gift og har tre vellykkede voksne barn. Men hun har begynt å glemme ting på en foruroligende måte. Ord blir borte, hun glemmer avtaler og skjønner ikke sine egne huskelapper. En dag går hun seg bort i sitt eget nærmiljø. Først tror hun det er overgangsalder og stress på jobben. Så får hun diagnosen tidlig Alzheimer.
Historien om Alices' sykdomshistorie er opprørende lesning fordi den berører en. Boka var vanskelig å legge fra seg. Den anbefales!

Syrstad, Knut: Dør jeg nå? Min kamp mot kreften. Oslo, 2010.

Jeg har lest Knut Syrstads usminkede historie om kampen mot kreftsykdommen. Han forteller om sine 10 år med alvorlig kreft, om cellebehandlinger og operasjoner, om motløshet men også om optimisme, om hvordan han har greid å gjenvinne krefter mellom nedturene. Dette er en usentimental historie om å overleve. Anbefales!

Oksanen, Sofi: Stalins kyr. Oktober, 2009.

Finsk-estiske Sofi Oksanen vakte oppsikt da hun i 2003 debuterte med denne romanen om tre kvinners liv, Sofia, Katariina og Anna - mormor, mor og datter. Anna vokser opp i Finland og lærer tidlig å benekte sin estiske bakgrunn, for Katariina vil beskytte henne mot horestempelet estiske kvinner har fått. Men båndet til Estland der Sofia bor, er sterkt for begge. Familiens fortelling handler om brutalitet, svik og nød under 2. verdenskrig og i Sibirs fangeleire, og senere om sovjetunionens varemangel og overvåkingssamfunn.
Sofi Oksanen fikk Runebergprisen for denne romanen. Den er absolutt leseverdig.

Abulhawa, Susan: Morgen i Jenin. Aschehoug, 2010

Noen ganger kan en bok forandre folks måte å tenke på. Morgen i Jenin er en slik bok. Susan Abulhawa har skrevet en roman fra Palestina, fra opprettelsen av staten Israel i 1948 og fram til 2002. Vi følger Abulheja-slekten som jages fra forfedrenes land i Ein Hod og blir tvangssendt til en flyktningeleir i Jenin. Det er patriarkens sønnedatter, Amal, som forteller om lillebroren som ble stjålet i kaoset som oppstod, og hvordan han vokste opp hos et israelsk ektepar, mens den andre broren allerede i ung alder er villig til å ofre livet for palestinernes sak. En dag står brødrene ansikt til ansikt.
Amals historie er både vakker og grusom. Den handler om oppvekst i et okkupert land, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap - men mest av alt om forsoning og kjærlighet.
Dette er den mest gripende boka jeg har lest på lenge. Den anbefales! Absolutt leseverdig!

Holmqvist, Karin Brunk: Potensgiverne. Silke, 2006.

Svenske Karin Brunk Holmqvist (f.1944) skriver humoristisk om to gamle damer som finner en utradisjonell måte å tjene penger på. De skal restaurere huset og anskaffe vannklosett, men trenger mange penger i en fei. Fornøyelig bok som ikke er vanskelig å legge fra seg viss det skulle dukke opp noe morsommere enn å lese.

McCarthy, Cormac: Veien. Gyldendal, 2008.

Veien er en gripende og skremmende framtidsskildring av Cormac McCarthy, en av USAs litterære veteraner. En far og hans sønn er overlatt til sin egen skjebne etter den store katastrofen. Bare noen få har overlevd, men til hva? Her er bare aske, ingenting vokser og det er vanskelig å finne mat. Far og sønn tar veien fatt på leting etter muligheter til å overleve. De må holde seg skjult for onde mennesker som er villige til å drepe for å skaffe seg mat. Hvem kan de stole på?
McCarthy fikk Pulitzer-prisen i 2007 for denne boka. Den er nå filmatisert. Den filmen skal jeg ikke seg. Men boka var absolutt leseverdig.

Lansens, Lori: Aldri alene. Juritzen forlag, 2005

Dette er en bok om søstrene Rose og Ruby som er siamesiske tvillinger, sammenvokst i hodet. De har en felles vene som gjør det umulig å skille dem. Det er en gripende fortelling om søskenkjærlighet, om det å være bundet til et annet menneske og akseptere det med verdighet og takknemlighet.
Historien finner sted nær Ontario i Canada, forfatterens hjemsted. Det er vanskelig å skjønne at alt er oppdiktet. Det virker så troverdig og du blir grepet av jentenes skjebne. Boken er vanskelig å legge fra seg, selv etter at den er lest. Anbefales!!!

Østli, Siri: På høye hæler over Grønland. Cappelen Damm, 2009.

Dette er en humoristisk og romantisk bok om Sofie som bor i en sjuskete leilighet på Grønland i Oslo. Hun jobber frilans som assistent for dekoratøren Claude og sliter med kjærlighetssorg etter at kjæresten har flyttet ut. Bestevenninnen Iselin trer støttende til, men trenger selv hjelp etter at forholdet til hennes gifte sjef utvikler seg i en uheldig retning. Sofies søster, Line skal gifte seg, men også her dukker det opp uventede problemer. Dessuten forsvinner Sofies far hjemmefra og moren forventer at Sofie skal ordne opp.

Siri Østli er gift og har fem døtre. Hun er født på Gjøvik men har bodd en rekke steder, blant annet i Frankrike og Lofoten. Dette er hennes første roman og den er både småvittig og fornøyelig. Og sist, men ikke minst: Hun har ikke et eneste par lavhælte sko.

Olsson, Linda: La meg synge deg stille sanger. Vigmostad/Bjørke, 2005.

Linda Olsson (f.1948) vokste opp i Sverige, men har som voksen bodd i en rekke land. I de senere år har hun bodd på New Zealand. "La meg synge deg stille sanger" skrev hun i 2005 og den er senere oversatt til en rekke språk.
Boka handler om to kvinner som i en periode blir hverandres naboer i en liten svensk bygd. Veronika er en ung forfatter på jakt etter ensomheten og stillheten for å skrive ferdig en bok og for å komme over en stor sorg. Astrid er en gammel kvinne som lever stort sett bak husets beskyttende vegger. Hun ruger på mørke familiehemmeligheter og en personlig tragedie. I løpet av våren nærmer de to kvinnene seg hverandre og et uvanlig og uventet vennskap vokser fram. "La meg synge deg stille sanger" er en vakker og fengslende bok.

Paasilinna, Arto: Tordengudens sønn. Asch., 2010.

Dette ble for mye tull. Jeg mistet helt interesen for boka. Og det er første gang jeg ikke blir begeistret for en bok av denne forfatteren. Så denne blir levert tilbake til biblioteket idag, kun skumlest de siste 150 sidene. Det kommer sikkert bedre bøker senere.

Guillou, Jan: Men ikke hvis det gjelder din datter. Piratforlaget, 2008.

Her er enda en bok om Pierre Tanguy og hans kone Eva fra tidligere bøker av forfatteren. Denne gang blir datteren deres, femåringen Natalie, kidnappet og bortført. Vi møter også igjen journalisten Erik Ponti og hans kone Anna, samt viseadmiral Carl Gustav Gilbert Hamilton, som vender tilbake til Sverige for å få gjenopptatt sin livstidsdom. Vi følger den vanskelige jakten på kidnapperne, der folk i flere land bistår for å finne Natalie. Boka er på 408 sider, og den var så grundig og omstendelig at jeg falt for fristelsen til å skumlese for å komme fortere til en forhåpentlig lykkelig utgang.
For å være ærlig: Jeg likte bøkene om Arn bedre.

Brown, Dan: Det tapte symbol. Bazar, 2009.

Dan Brown har skrevet enda en drivende god spenningsroman om professor Robert Langdon. Denne gangen blir han tilkalt av sin venn i Washington DC, frimureren Peter Solomon, for å holde en forelesning i hans sted, tror han. Dette fører til et farlig døgn for Robert Langdon og hans venner. Boka er på 594 sider. Personlig tror jeg boken hadde vært like god om den var 100 sider tynnere, men uansett; den var vanskelig å legge fra seg. Anbefales!!

Lian, Torun: Undrene i vår familie. Aschehoug, 2008.

Dette er en fargerik fortelling fra ei lita bygd et sted langt sørvest i Norge. Vi blir kjent med kvinnebedåreren Bernt, hans kone Judith og deres fem barn, og barndomsvennen Sivert, hans kone Astri og deres datter Engel. Bernt tror at Engel er hans datter, så da hans sønn Morris og Engel blir kjærester, får Bernt panikk.
Torun Lian skriver fengslende om disse to familiene og deres gleder og sorger. Forfatteren er kanskje best kjent for boka "Frida - med hjertet i hånden" og fjernsynsserien ved samme navn. Dette er hennes første voksenbok. Hun har også hatt stor suksess med filmene "Bare skyer beveger stjernene" og "Ikke naken", begge basert på bøker med samme tittel. Boken anbefales!

Paus, Ole: Fortellingen om Josef. Kagge, 2008.

Fortellingen om Josef handler om Marias trolovede, tømmermannen i Nasaret. Det er en lettlestbok for voksne, utlest i løpet av 30 minutter. Jeg føler meg litt snytt. Men hva hadde jeg ventet meg egentlig? Det hadde vært sensasjonelt viss Ole Paus hadde drevet reseurch og oppdaget mer enn det som står i Bibelen. Men min søster sa at den var morsom. Vi har vel i enkelte tilfeller litt forskjellig sans for humor da. Jeg sa ikke haha en eneste gang i løpet av den halvtimen lesestunden varte, men lett til sinns ble jeg. Kanskje det er derfor det heter lettlestbok?

Matthews, Owen: Barn av Stalin : tre generasjoner i krig og kjærlighet, Gyldendal, 2008.

"Hjerteskjærende, romatisk og ytterst fengslende" står det på omslaget, og det er dekkende. Først og fremst hjerteskjærende, med Stalin-regimets trang til å ødelegge liv. Ljudmila overlever mot alle odds og det er hennes historie vi får mest innblikk i. Hun er forfatterens mor . Owen Matthews forteller Sovjetunionens historie gjennom sin egen dramatiske familiekrønike. Det er ille å være født inn i en slik tid for sitt land. Hadde en bare kunnet trøste seg med at alt er oppspinn, dikt og fantasi, men så er det virkeligheten for menneskene du leser om.

Joya, Malalai: Kvinne blant krigsherrer, Afghanistans modigste stemme. Spartacus, 2009

Jeg har lest Malalai Joyas bok fra dagens Afghanistan og jeg er rystet. Jeg har trodd av Vestens "støtte til Afghanistan" med bistand og soldater har vært til det beste for dette tragiske landet, men nå er tvilen sådd. Jeg er opprørt. Kan en politikk som er så velmenende som det den norske regjering fører overfor Afghanistan være så feil?
Boken er skrevet av kvinneaktivisten Malalai Joya, en ung afghanistaner som ble valgt inn i nasjonalforsamlingen av befolkningen i Farah-provinsen, men som ble kastet ut fra dette da hun tok til orde for at alle krigsherrene som satt i samme forsamling burde stilles for retten for krigsforbrytelser. Hun har siden flyttet fra sted til sted og lekt katt og mus med fiendene sine for ikke å bli drept. Forholdene i Afghanistan har aldri vært verre enn de er idag, til tross for nærværet av mange tusen NATO-soldater og soldater fra USA. Jeg tror tiden er moden for å revurdere landets politikk i dette tragiske området.

Roberts, Gregory David: Shantaram. Press, 2008.

Dette er en roman på 910 sider. Jeg har lest 5 sider og lurer nå på ; Hvorfor har jeg lånt denne på biblioteket. Jeg skal levere den tilbake i morgen. Kanskje jeg lånte den fordi det under tittelen på omslaget stod skrevet "...klarte knapt å legge den fra meg før alle de nesten 1000 sidene var fortært i en grådig slurk" Inger Bentzrud, Dagbladet.
Jeg har ingen problemer med å legge den fra meg. Av det lille jeg leste ble jeg tatt med til Bombay dit hovedpersonen, en rømt forbryter fra Australia, ankom med buss.
Jeg har lest en bok fra Bombay tidligere. Da var Salman Rushdi forfatteren. Da kjente jeg lukten av Bombay mens jeg leste. Den opplevelsen skal ikke ødelegges ved å prøve å oppleve det samme med denne boken. Kanskje en annen gang.

Gavalda, Anna: Saman er ein mindre aleine. Samlaget, 2005.

Anna Gavalda har skrevet en roman som fengsler fra første til siste side. Boka er en kjærlighetsroman med indregienser som malerkunst og kokkekunst, funksjonshemming og alderdom. Den handler om Camille, Philibert, Franck og Paulette, fire mennesker som tilfeldig havner i samme leilighet i Paris, og som får stor betydning for hverandre. Kanskje kan en kalle det skjebne at disse fire fant hverandre og ble en "familie".
Anna Gavalda var et nytt bekjentskap for meg og jeg gleder meg til å lese mere av denne forfatteren. Heldigvis er hun ganske ung, født i 1970, så vi må tro det kommer mere godt fra den kanten.

Øien, Frode Sander: Speed til frokost. CappelenDamm, 2009.

Jeg har lest Frode Sander Øien sin roman "Speed til frokost". Det var en interessant opplevelse. Jeg stusset allerede fra starten av: de numrerte kapitlene kom ikke fortløpende men tilsynelatende hulter i bulter. Boken starter med kapittell 7, fortsetter med kapittel 16, 15, 6, 26 og 25. Vi hopper framover og bakover i hovedpersonen Nikolais liv og det har tydeligvis en hensikt. Det er en gripende menneskeskildring fra et for meg ukjent mijlø. Øien skriver meget godt. Jeg skal lese hans bok "Fantastiske Pepsi Love" siden.

Fossum, Karin: Varsleren. Cappelen Damm, 2009

Kjempebra. Absolutt leseverdig. Du har den i hodet også når du ikke leser. Karin Fossum er en mester. Gleder meg allerede til hennes neste bok.