Genova, Lisa: Alltid Alice. Pax, 2009.

Lisa Genova, f.1970, har skrevet en roman om hvordan det er å leve med Alzheimer. Alltid Alice er en gripende og jordnær fortelling om hvordan det er å sakte, men uunngåelig miste minnene om alt og alle en er glad i.
Alice Howland er 50 år og jobber som professor ved Harvard universitet. Hun er en anerkjent forsker og foredragsholder, er lykkelig gift og har tre vellykkede voksne barn. Men hun har begynt å glemme ting på en foruroligende måte. Ord blir borte, hun glemmer avtaler og skjønner ikke sine egne huskelapper. En dag går hun seg bort i sitt eget nærmiljø. Først tror hun det er overgangsalder og stress på jobben. Så får hun diagnosen tidlig Alzheimer.
Historien om Alices' sykdomshistorie er opprørende lesning fordi den berører en. Boka var vanskelig å legge fra seg. Den anbefales!

Syrstad, Knut: Dør jeg nå? Min kamp mot kreften. Oslo, 2010.

Jeg har lest Knut Syrstads usminkede historie om kampen mot kreftsykdommen. Han forteller om sine 10 år med alvorlig kreft, om cellebehandlinger og operasjoner, om motløshet men også om optimisme, om hvordan han har greid å gjenvinne krefter mellom nedturene. Dette er en usentimental historie om å overleve. Anbefales!

Oksanen, Sofi: Stalins kyr. Oktober, 2009.

Finsk-estiske Sofi Oksanen vakte oppsikt da hun i 2003 debuterte med denne romanen om tre kvinners liv, Sofia, Katariina og Anna - mormor, mor og datter. Anna vokser opp i Finland og lærer tidlig å benekte sin estiske bakgrunn, for Katariina vil beskytte henne mot horestempelet estiske kvinner har fått. Men båndet til Estland der Sofia bor, er sterkt for begge. Familiens fortelling handler om brutalitet, svik og nød under 2. verdenskrig og i Sibirs fangeleire, og senere om sovjetunionens varemangel og overvåkingssamfunn.
Sofi Oksanen fikk Runebergprisen for denne romanen. Den er absolutt leseverdig.