Joya, Malalai: Kvinne blant krigsherrer, Afghanistans modigste stemme. Spartacus, 2009

Jeg har lest Malalai Joyas bok fra dagens Afghanistan og jeg er rystet. Jeg har trodd av Vestens "støtte til Afghanistan" med bistand og soldater har vært til det beste for dette tragiske landet, men nå er tvilen sådd. Jeg er opprørt. Kan en politikk som er så velmenende som det den norske regjering fører overfor Afghanistan være så feil?
Boken er skrevet av kvinneaktivisten Malalai Joya, en ung afghanistaner som ble valgt inn i nasjonalforsamlingen av befolkningen i Farah-provinsen, men som ble kastet ut fra dette da hun tok til orde for at alle krigsherrene som satt i samme forsamling burde stilles for retten for krigsforbrytelser. Hun har siden flyttet fra sted til sted og lekt katt og mus med fiendene sine for ikke å bli drept. Forholdene i Afghanistan har aldri vært verre enn de er idag, til tross for nærværet av mange tusen NATO-soldater og soldater fra USA. Jeg tror tiden er moden for å revurdere landets politikk i dette tragiske området.

Roberts, Gregory David: Shantaram. Press, 2008.

Dette er en roman på 910 sider. Jeg har lest 5 sider og lurer nå på ; Hvorfor har jeg lånt denne på biblioteket. Jeg skal levere den tilbake i morgen. Kanskje jeg lånte den fordi det under tittelen på omslaget stod skrevet "...klarte knapt å legge den fra meg før alle de nesten 1000 sidene var fortært i en grådig slurk" Inger Bentzrud, Dagbladet.
Jeg har ingen problemer med å legge den fra meg. Av det lille jeg leste ble jeg tatt med til Bombay dit hovedpersonen, en rømt forbryter fra Australia, ankom med buss.
Jeg har lest en bok fra Bombay tidligere. Da var Salman Rushdi forfatteren. Da kjente jeg lukten av Bombay mens jeg leste. Den opplevelsen skal ikke ødelegges ved å prøve å oppleve det samme med denne boken. Kanskje en annen gang.

Gavalda, Anna: Saman er ein mindre aleine. Samlaget, 2005.

Anna Gavalda har skrevet en roman som fengsler fra første til siste side. Boka er en kjærlighetsroman med indregienser som malerkunst og kokkekunst, funksjonshemming og alderdom. Den handler om Camille, Philibert, Franck og Paulette, fire mennesker som tilfeldig havner i samme leilighet i Paris, og som får stor betydning for hverandre. Kanskje kan en kalle det skjebne at disse fire fant hverandre og ble en "familie".
Anna Gavalda var et nytt bekjentskap for meg og jeg gleder meg til å lese mere av denne forfatteren. Heldigvis er hun ganske ung, født i 1970, så vi må tro det kommer mere godt fra den kanten.

Øien, Frode Sander: Speed til frokost. CappelenDamm, 2009.

Jeg har lest Frode Sander Øien sin roman "Speed til frokost". Det var en interessant opplevelse. Jeg stusset allerede fra starten av: de numrerte kapitlene kom ikke fortløpende men tilsynelatende hulter i bulter. Boken starter med kapittell 7, fortsetter med kapittel 16, 15, 6, 26 og 25. Vi hopper framover og bakover i hovedpersonen Nikolais liv og det har tydeligvis en hensikt. Det er en gripende menneskeskildring fra et for meg ukjent mijlø. Øien skriver meget godt. Jeg skal lese hans bok "Fantastiske Pepsi Love" siden.

Fossum, Karin: Varsleren. Cappelen Damm, 2009

Kjempebra. Absolutt leseverdig. Du har den i hodet også når du ikke leser. Karin Fossum er en mester. Gleder meg allerede til hennes neste bok.