Svinsaas, Anne Mari: Arven fra Nyplassen. Orklaposten Forlag, 2009.

Nyplassen er ei setergrend uti Seterdalen i Sør-Trøndelag. Følger du veien fra Hovin i Gauldal til Midtskogen i Meldal, passerer du denne grenda. I gamle dager lå det en smeltehytte her. Malmen fra gruva på Løkken ble smeltet her fra ca 1650 og framover. Det er fra miljøet rundt denne smeltehytta Anne Mari Svinsaas har lagt handlingen i sin roman Arven fra Nyplassen. Som "innfødt" er det artig å lese denne boka. Mange av stedene kjenner jeg fra barndommen, og språket i dialogene er Meldals- og Løkken-dialekt. Noen av personene i boka kan også identifiseres, selv om handlingen er ren diktning. Anne Mari Svinsaas skriver lett og godt, så til tross for at boka er på 321 sider, er det en lettlest historisk roman.

Falkberget, Aasta: Far og mor i unge år. Asch. 1971

Jeg har lest bøker skrevet av Johan Falkberget, besøkt Ratvolden i Rugeldalen ved Røros og hørt foredrag om dikteren, men det var interessant å møte ham i datteren Aasta sin bok om foreldrene. De bodde i Oslo under barnas oppvekst, fattig på gods og gull, men med mye kjærlighet og glede. Familien hadde ofte besøk av venner i denne tiden. Mora Anna Marie ordnet gjestfritt opp med traktering, og om nødvendig; overnattingsplass. Jeg har stor sympati med Falkbergets kone. Hun fikk ingen god velkomst av sin svigermor på Ratvolden da Johan presenterte henne for foreldrene, og bedre ble det ikke etter hvert heller. Svigermora hadde store nerveproblemer og tenkte bare på seg selv. Likevel gav ikke Anna Marie opp, men gjorde så godt hun kunne for sine svigerforeldre så lenge de levde. Tungsinnet kunne nok prege Johan Falkberget også til tider, men Aasta tegner et svært hengivent og vakkert bilde av far sin. Han var i gang med å skrive "Den fjerde nattevakt" da mor hans døde. De flyttet da til Ratvolden.
Aasta har skrevet enda en bok om foreldrene. Den skal jeg lese senere. Hun skriver lett og engasjerende. Det har hun nok etter sin far.

Paasilinna, Arto: Den ulende mølleren. Asch.2006.

Jeg har lest enda ei bok av den finske forfatteren Arto Paasilinna, og han skuffer ikke denne gangen heller. Historien om den ulende mølleren Gunnar Huttunen er en underfundig og humoristisk fortelling om menneskene i en nordfinsk liten bygd like etter andre verdenskrig. Den anbefales!

Brodin, Elin og Henning Hagerup : Banemann. Juritzen forlag, 2008.

Amanda er en jordnær 30 åring, og gjør som alle fornuftige mennesker: Hun bare ler da hun synes hun ser et gjenferd i sporveisuniform på T-banen i Oslo. Men det blir iskaldt alvor når hun virvles inn i et kaos av overnaturlige og mer jordiske mysterier

Weiseth, Einar: Høgsongen : forteljingar frå Verdal 1937-1949. Eget forlag, 2008

Einar Weiseth fortel om oppveksten sin i Verdal frå 1937-1949. Han opplevde verdskrigen som gut, og vi får høyre om korleis familien greidde seg gjennom vanskelege tider. Såleis er boka velegna for skoleelever som skal undersøke korleis det var å vekse opp i Verdal i krigsåra.

Kadare, Ismail: Agamemnons datter : Etterfølgeren. Cappelen 2008.

Boka som består av to kortromaner er skrevet av den albanske forfattern Ismail Kadare. Manuskriptet til den første, Agamemnons datter, som ble skrevet på 80-tallet, ble smuglet ut av det totalitære Albania og til Frankrike i flere biter. Den andre, Etterfølgeren, er skrevet 20 år senere. Begge bøkene omhandler de samme personene og gir et skremmende bilde på et totalitært samfunn nær sammenbruddet.

Fortelleren i første bok er en ung mann som har forelsket seg i Suzana, datteren av en høytstående kommunistfunksjonær som ifølge ryktene er utpekt til Lederens arvtager. Lederen dukker opp i forlovelsesselskapet familien arrangerer i deres nyrestaurerte og fasjonable hjem, blir en kort stund og forlater så selskapet. Etterpå må Suzana heve forlovelsen av hensyn til sin fars karriere. Samfunnet rundt dem er gjennomsyret av misunnelse, angiveri og rykter.

I andre bok blir Suzanas far funnet død i sengen en tidlig morgen. Selvmord eller drap? er spørsmålet alle stiller. Et uhyggelig scenario utspiller seg, der ingen kan vite sikkert hvem som ofrer hva, og for hvem.

Anbefales!

Enger, Cecilie: Himmelstormeren . en roman om Ellisif Wessel. Gyldendal, 2007.

Jeg har lest den gripende fortellingen om Ellisif Wessel. Den anbefales på det varmeste. Ellisif Wessel ble født i 1866 og hadde alle muligheter til å leve et behagelig og beskyttet overklasseliv. I stedet engasjerte hun seg for den fattige arbeiderklassen i landet. Med kamera og ord dokumenterte hun elendigheten blant de aller fattigste. Hun ble en glødende aksjonist og revolusjonær. I tillegg til Ellisifs kamp for rettferdighet følger vi hennes personlige kamp: mot utstøtelsen, mot tvilen, mot sin egen sorg. Hun hadde til slutt bare noen få trofaste venner og meningsfeller, blant dem Johan Falkberget. Han hadde også sett hvordan "storkapitalen" utnyttet fattige gruvearbeidere for egen profitt. Himmelstormeren er en tankevekkende bok om et helstøpt menneske.