Lian, Torun: Undrene i vår familie. Aschehoug, 2008.

Dette er en fargerik fortelling fra ei lita bygd et sted langt sørvest i Norge. Vi blir kjent med kvinnebedåreren Bernt, hans kone Judith og deres fem barn, og barndomsvennen Sivert, hans kone Astri og deres datter Engel. Bernt tror at Engel er hans datter, så da hans sønn Morris og Engel blir kjærester, får Bernt panikk.
Torun Lian skriver fengslende om disse to familiene og deres gleder og sorger. Forfatteren er kanskje best kjent for boka "Frida - med hjertet i hånden" og fjernsynsserien ved samme navn. Dette er hennes første voksenbok. Hun har også hatt stor suksess med filmene "Bare skyer beveger stjernene" og "Ikke naken", begge basert på bøker med samme tittel. Boken anbefales!

Paus, Ole: Fortellingen om Josef. Kagge, 2008.

Fortellingen om Josef handler om Marias trolovede, tømmermannen i Nasaret. Det er en lettlestbok for voksne, utlest i løpet av 30 minutter. Jeg føler meg litt snytt. Men hva hadde jeg ventet meg egentlig? Det hadde vært sensasjonelt viss Ole Paus hadde drevet reseurch og oppdaget mer enn det som står i Bibelen. Men min søster sa at den var morsom. Vi har vel i enkelte tilfeller litt forskjellig sans for humor da. Jeg sa ikke haha en eneste gang i løpet av den halvtimen lesestunden varte, men lett til sinns ble jeg. Kanskje det er derfor det heter lettlestbok?

Matthews, Owen: Barn av Stalin : tre generasjoner i krig og kjærlighet, Gyldendal, 2008.

"Hjerteskjærende, romatisk og ytterst fengslende" står det på omslaget, og det er dekkende. Først og fremst hjerteskjærende, med Stalin-regimets trang til å ødelegge liv. Ljudmila overlever mot alle odds og det er hennes historie vi får mest innblikk i. Hun er forfatterens mor . Owen Matthews forteller Sovjetunionens historie gjennom sin egen dramatiske familiekrønike. Det er ille å være født inn i en slik tid for sitt land. Hadde en bare kunnet trøste seg med at alt er oppspinn, dikt og fantasi, men så er det virkeligheten for menneskene du leser om.

Joya, Malalai: Kvinne blant krigsherrer, Afghanistans modigste stemme. Spartacus, 2009

Jeg har lest Malalai Joyas bok fra dagens Afghanistan og jeg er rystet. Jeg har trodd av Vestens "støtte til Afghanistan" med bistand og soldater har vært til det beste for dette tragiske landet, men nå er tvilen sådd. Jeg er opprørt. Kan en politikk som er så velmenende som det den norske regjering fører overfor Afghanistan være så feil?
Boken er skrevet av kvinneaktivisten Malalai Joya, en ung afghanistaner som ble valgt inn i nasjonalforsamlingen av befolkningen i Farah-provinsen, men som ble kastet ut fra dette da hun tok til orde for at alle krigsherrene som satt i samme forsamling burde stilles for retten for krigsforbrytelser. Hun har siden flyttet fra sted til sted og lekt katt og mus med fiendene sine for ikke å bli drept. Forholdene i Afghanistan har aldri vært verre enn de er idag, til tross for nærværet av mange tusen NATO-soldater og soldater fra USA. Jeg tror tiden er moden for å revurdere landets politikk i dette tragiske området.

Roberts, Gregory David: Shantaram. Press, 2008.

Dette er en roman på 910 sider. Jeg har lest 5 sider og lurer nå på ; Hvorfor har jeg lånt denne på biblioteket. Jeg skal levere den tilbake i morgen. Kanskje jeg lånte den fordi det under tittelen på omslaget stod skrevet "...klarte knapt å legge den fra meg før alle de nesten 1000 sidene var fortært i en grådig slurk" Inger Bentzrud, Dagbladet.
Jeg har ingen problemer med å legge den fra meg. Av det lille jeg leste ble jeg tatt med til Bombay dit hovedpersonen, en rømt forbryter fra Australia, ankom med buss.
Jeg har lest en bok fra Bombay tidligere. Da var Salman Rushdi forfatteren. Da kjente jeg lukten av Bombay mens jeg leste. Den opplevelsen skal ikke ødelegges ved å prøve å oppleve det samme med denne boken. Kanskje en annen gang.

Gavalda, Anna: Saman er ein mindre aleine. Samlaget, 2005.

Anna Gavalda har skrevet en roman som fengsler fra første til siste side. Boka er en kjærlighetsroman med indregienser som malerkunst og kokkekunst, funksjonshemming og alderdom. Den handler om Camille, Philibert, Franck og Paulette, fire mennesker som tilfeldig havner i samme leilighet i Paris, og som får stor betydning for hverandre. Kanskje kan en kalle det skjebne at disse fire fant hverandre og ble en "familie".
Anna Gavalda var et nytt bekjentskap for meg og jeg gleder meg til å lese mere av denne forfatteren. Heldigvis er hun ganske ung, født i 1970, så vi må tro det kommer mere godt fra den kanten.

Øien, Frode Sander: Speed til frokost. CappelenDamm, 2009.

Jeg har lest Frode Sander Øien sin roman "Speed til frokost". Det var en interessant opplevelse. Jeg stusset allerede fra starten av: de numrerte kapitlene kom ikke fortløpende men tilsynelatende hulter i bulter. Boken starter med kapittell 7, fortsetter med kapittel 16, 15, 6, 26 og 25. Vi hopper framover og bakover i hovedpersonen Nikolais liv og det har tydeligvis en hensikt. Det er en gripende menneskeskildring fra et for meg ukjent mijlø. Øien skriver meget godt. Jeg skal lese hans bok "Fantastiske Pepsi Love" siden.