Falcones, Ildefonso: Havets katedral. Bazar 2008

Forlaget skriver om Havets katedral:
"Bernat Estanyol, en livegen bonde i middelalderens Spania, tvinges av sin brutale godsherre til å forlate både hustru og gård. Sammen med sin lille sønn Arnau søker han tilflukt i Barcelona, byen der hjemløse og forfulgte kan finne lykke og frihet."
Bak disse faktaopplysningene skjuler det seg en menneskelig tragedie som gjør leseren så grepet at det er vanskelig å legge boken fra seg. 638 sider med spenning, handling og romantikk på et bakteppe av middelalderens Spania, troverdig formidlet av en forfatter som må ha gjort mye reseurch før han skrev historien.
I den vrimlende storbyen møter Arnau mennesker som skal følge ham resten av livet - i vennskap og svik, i kjærlighet og krig. Arnau trekkes allerede som liten gutt mot byggingen av Santa Maria del Mar, folkets egen katedral. Mens det storslåtte kirkebygget reiser seg, følger vi Arnau på den dramatiske ferden ut av fattigdom og undertrykkelse.
Boken, som er forfatterens debutroman, er en suksess uten sidestuykke - 2 millioner solgt i Spania - utgis i 36 land. Mine tanker gikk undertiden til Ken Folletts "Stormenes tid". Bind 2 av den romanen heter "Katedralen".
Det er en fryd å lese bøker som fenger deg slik at tid og sted opphører og bare en telefon eller gjest vekker deg opp til nåtiden. En kan lese noen likegyldige bøker for å oppleve at akkurat den boken du starter med å lese nå, vil gi deg valuta for omaken.